İncire Ağıt / Lament To a Fıg / Klagesang tıl fıken


TÜRKÇE (Orjinal)

ben bu tabuta sığmam leyla

yer altındaki güneş daha sıcak ama

beni sevmeyişlerin

kargalar gibi dizilmişken mısır tarlalarına

bir de ağzımda kum biriktirmek

müjde olur ilendiğim hayata.

 

ben bu tabuta sığmam leyla

botanik sarpa saracak

seni dalından bir çiçek gibi koparsam

ama ölmüşüm

düşün ki, bir balık öldürmüş kendini boğarak

ıskarta ellerle ördüğüm bu hayat

bu göz seğirmesi, bu fakir yatak

-kendi içimden çıkmak için uydurduğum af-

öldüm artık söyleyebilirim:

her şeyin kendi adı var, ne tuhaf!

 

ben bu tabuta sığmam leyla

içindeki her şeyin rutubet değil naftalin koktuğu evlerin

tarhana yoğrulan odalarından geçtim çok zaman

çakır akşamlarda düştüğüm çok oldu incir ağacından

bebekliğim hatrıma gelmesin diye

lehim tuttum yemişlerin sütünü ağzıma

elimi dalatsam da ısırganlara ağlaya ağlaya

-kolonya şişeleri var yahut yağlı sabunlar-

yatkındım kağıtla soba tutuşturmaya.

 

ben bu tabuta sığmam leyla

gücenik büyüdüm anneme

söylemedim, sırnaşıktı kuruntuya

evhamı büyütmek ne kolay – anne kafam kaşınıyor!-

bit şampuanı yeni çıkmış o zaman

bir ıslık gibi sökülüp ödeşmenin ağzından

ırsi olduğunu kabullendim korkaklığın

anne tarafından.

 

ben bu tabuta sığmam leyla

babam dölüne kıymış bu gövde için

seyrek gelen neşe hatrına

– baştan savalım diye dönen iblisi-

horoz kesmişler avluda

iğneli bir ağlamayı yapıştırıp alnına dedem

yıllarca sarmaşık kavrulmuş o sofrayı

bayramlık mendiliyle silmiş

iri tedbirler konmuş şişman yanaklarıma.

 

ben bu tabuta sığmam leyla

eşarplı bohçacılar tanıdım ben

-sakızlarını almaya korktuğum-

cami avlusuna saklandım

çanak çömlek patladı, ses çıkacak sandım

almanca biliyor sandım anneannem

velespit deyince bisikletime

akşamüstleri iğde çaldım

kerpiç duvarlara tırmandım kaçarken

çok didindim; yedikulede tek taş bile yıkamadım

 

ben bu tabuta sığmam leyla

şimdi yemişle dolu bu sini

sırtıma dökülen kaçak çay

üzerimde kalan bu hıdrellez isi

allah sandığım dolunay

bu kurum kokusu

arsız güvelerin yediği mor yeleğimi

ören annemin bu iki numara şişi

benimle birlikte gömülmek ister!

 

daha sesinden yavru kuşlar yapacaktım hem

-açları gördükçe kursağından utanan-

peygamberler orada geziniyor, biliyorum

seni anlattığım dinler

onların anlamayacağı kadar pagan

vampirler de işi bırakacaktı boynunu öptüğüm gün:

belki birazcık dirilirim leyla

beni yıkayacak kadar ağlarsan.

ENGLISH

 

I won’t fit this coffin Leyla

The sun below the earth is warm still but

When the ways you don’t love me

Like crows have aligned on cornfields

To amass sands in my mouth

Would be good news to the life I maledict.

 

I won’t fit this coffin Leyla,

The botany will go to pot

If I pluck you as a flower from the stem

But I’ve died,

Imagine that, a fish strangled itself to death

This life I’ve plaited with scrap hands

This eye twitching, this forlorn bed

-the mercy I’ve made up to muddle through myself-

I’ve died now I can say:

Everything has it’s own name, how strange!

 

I won’t fit this coffin Leyla

Through these houses where everything smells not musty but of naphthalene

I’ve passed many times

And their rooms where flour is kneaded

Often I’ve fallen from the fig tree in eventides grayish-blue

To elude my babyhood

I’ve soldered figs milk to my mouth

Though I’ve winded up my hands on nettle as I wept

-there are bottles of cologne or oil soap-

I was gifted for kindling a stove.

 

I won’t fit this coffin Leyla

I grew up cross with my mother

I didn’t say, she was importunate to delusion

How simple it is to grow suspicions –mom my head is itching!-

Shampoo for lice had just then freshly minted

Unraveled, like a whistle through the mouth of getting even

I’ve conceded that cowardice was congenital

From mother’s stirps.

 

I won’t fit this coffin Leyla

My father spared his semen for this trunk

For the sake of sparse joy

-The demon lamenting for us to skirt-

They’ve cut a rooster in the yard

My grandpa sticking a biting cry on his forehead

Wiped down that heart and home where ivy was roasted for years

With his festive handkerchief

Hefty precautions settled on my chubby cheeks.

 

I won’t fit this coffin Leyla

I’ve known scarfed peddlers

-who’s gum I’m frightened to take-

I hid in the mosque courtyard

Olly olly, the oxen was free, I thought there’d be a sound

I thought my grandma spoke German

When she called my bicycle a velocipede

I snitched silverberries at nightfall

And climbed on cob walls as I ran

I toiled incessantly; couldn’t shatter a single stone in Yedikule*

 

I won’t fit this coffin Leyla

In this tomb filled with figs

The smuggled tea spilled on my back

The soot of Hıdrellez** that seeped into me

The moon I supposed was god

The scent of smut

My mother’s two-millimeter knitting needle

That weaved

My purple vest victim of brazen moths

Would want to be buried along with me!

 

I was yet to make nestlings from your voice

-That were ashamed of their craw at the sight of the starved-

Prophets dwell there, I know

The faiths I tell of you

Are too pagan for them to comprehend

Vampires too were almost out of business the day I kissed your neck:

Perhaps I’ll be somewhat revived Leyla

If you weep enough to wash over me.

 

*: https://en.wikipedia.org/wiki/H%C4%B1d%C4%B1rellez

**: https://en.wikipedia.org/wiki/Yedikule_Fortress

Translated with the author’s approval by: Ege Dündar

NORSK

jeg får ikke plass i denne kista leyla

nedi jorda fins ei varmere sol men

fordi du ikke elsker meg

vagler liksom kråker over maisåkrene

og munnen min fylles opp av sand

som gledesrop i livet jeg forbanner.

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

botanikken gjør det vanskelig

å ta deg som en blomst fra greina di

men jeg er død

tenk en fisk, som tar livet av seg ved å drukne

dette livet jeg har bygd med unyttige hender

dette øyerykket, dette stusslige leiet

– påfunn for et amnesti fra mitt indre

jeg er død nå kan jeg si:

alt har et navn, det er så rart!

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

i hus det ikke lukter fukt men naftalen i

gikk jeg fra rom til rom der det ble eltet tarhana

i klare kvelder falt jeg ofte ned fra fikentreet

for å unngå minner om meg selv som nyfødt

loddet jeg fikenmelk til munnen

sneiet hånda borti brennesle og gråt

– det var flasker med eau de cologne og eteriske såper

jeg fyrte gjerne opp i ovnen med papir.

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

da jeg vokste opp var mor ei plage

jeg sa det aldri, men hun klenget seg til uro

så lett å skape engstelse –mor jeg klør i hodet!

lusesjampo var noe nytt den gangen

som en plystrelyd løst opp i gjengjeldelse

jeg aksepterte at lettskremtheten går i arv

på morssida.

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

for faren min er denne kroppen bortkastet sperm

et minne om en sjelden lykkestund

– for å drive bort djevelen som plaget barnet

ofret de en hane i gården

bestefar klistret stikkende gråt til panna si

og bordet som i årevis serverte stekt asparges

tørket han av med sitt fineste lommetørkle

mens grove forbehold satte seg i mine trinne kinn.

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

jeg har kjent lappersker med skaut

– som jeg var redd for å få tyggis av

jeg har gjømt meg i moskegården

gi meg et bittelite vink, har ventet på å høre noe

jeg trodde mormor kunne tysk

da hun sa velosped om sykkelen min

om kveldene stjal jeg oleaster

klatret i murvegger når jeg rømte

og sleit meg ut; jeg knuste aldri boksen i boksen går

 

jeg får ikke plass i denne kista leyla

nå er dette fikenfatet fullt

smuglerte som helles over ryggen min

sot som har dekket meg siden hidrellez

fullmånen jeg trodde var allah

denne sotlukta

skamløs møll som spiser på min lilla vest

mor som strikker med pinner nummer to

ber om å bli gravlagt sammen med meg!

 

med min hjelp skulle fuglunger fly fra leppene dine

– og skamfullt se de runde magene sine i møte med de magre

der vandrer også profetene, det vet jeg

religionene jeg har fortalt deg om

så hedenske at de ikke vil skjønne det

den dagen jeg kysset nakken din ga til og med vampyrene opp

kanskje våkner jeg til liv litt leyla

om du gråter dette liket reint til grunne

 

Noen ordforklaringer:

Leyla er et kjent kvinnenavn i en romanse som står sentralt i islamsk litteratur, se https://en.wikipedia.org/wiki/Layla_and_Majnun

Tarhana er en mye brukt suppeingrediens, for produksjonsmåten se https://en.wikipedia.org/wiki/Tarhana

Hidrellez er en vårfest med bål oppkalt etter profeten Elias, se https://en.wikipedia.org/wiki/H%C4%B1d%C4%B1rellez

 

Oversatt fra tyrkisk av Gunvald Axner Ims, medlem i Norsk oversetterforening

Önceki / Previous Emtıthal Mahmoud: A Young Poet Tells the Story of Darfur
Sonraki / Next Ağrı / Paın / Hodepine