ben bu tabuta sığmam leyla
yer altındaki güneş daha sıcak ama
beni sevmeyişlerin
kargalar gibi dizilmişken mısır tarlalarına
bir de ağzımda kum biriktirmek
müjde olur ilendiğim hayata.
ben bu tabuta sığmam leyla
botanik sarpa saracak
seni dalından bir çiçek gibi koparsam
ama ölmüşüm
düşün ki, bir balık öldürmüş kendini boğarak
ıskarta ellerle ördüğüm bu hayat
bu göz seğirmesi, bu fakir yatak
-kendi içimden çıkmak için uydurduğum af-
öldüm artık söyleyebilirim:
her şeyin kendi adı var, ne tuhaf!
ben bu tabuta sığmam leyla
içindeki her şeyin rutubet değil naftalin koktuğu evlerin
tarhana yoğrulan odalarından geçtim çok zaman
çakır akşamlarda düştüğüm çok oldu incir ağacından
bebekliğim hatrıma gelmesin diye
lehim tuttum yemişlerin sütünü ağzıma
elimi dalatsam da ısırganlara ağlaya ağlaya
-kolonya şişeleri var yahut yağlı sabunlar-
yatkındım kağıtla soba tutuşturmaya.
ben bu tabuta sığmam leyla
gücenik büyüdüm anneme
söylemedim, sırnaşıktı kuruntuya
evhamı büyütmek ne kolay – anne kafam kaşınıyor!-
bit şampuanı yeni çıkmış o zaman
bir ıslık gibi sökülüp ödeşmenin ağzından
ırsi olduğunu kabullendim korkaklığın
anne tarafından.
ben bu tabuta sığmam leyla
babam dölüne kıymış bu gövde için
seyrek gelen neşe hatrına
– baştan savalım diye dövünen iblisi-
horoz kesmişler avluda
iğneli bir ağlamayı yapıştırıp alnına dedem
yıllarca sarmaşık kavrulmuş o sofrayı
bayramlık mendiliyle silmiş
iri tedbirler konmuş şişman yanaklarıma.
ben bu tabuta sığmam leyla
eşarplı bohçacılar tanıdım ben
-sakızlarını almaya korktuğum-
cami avlusuna saklandım
çanak çömlek patladı, ses çıkacak sandım
almanca biliyor sandım anneannem
velespit deyince bisikletime
akşamüstleri iğde çaldım
kerpiç duvarlara tırmandım kaçarken
çok didindim; yedikulede tek taş bile yıkamadım
ben bu tabuta sığmam leyla
şimdi yemişle dolu bu sini
sırtıma dökülen kaçak çay
üzerimde kalan bu hıdrellez isi
allah sandığım dolunay
bu kurum kokusu
arsız güvelerin yediği mor yeleğimi
ören annemin bu iki numara şişi
benimle birlikte gömülmek ister!
daha sesinden yavru kuşlar yapacaktım hem
-açları gördükçe kursağından utanan-
peygamberler orada geziniyor, biliyorum
seni anlattığım dinler
onların anlamayacağı kadar pagan
vampirler de işi bırakacaktı boynunu öptüğüm gün:
belki birazcık dirilirim leyla
beni yıkayacak kadar ağlarsan.
I won’t fit this coffin Leyla
The sun below the earth is warm still but
When the ways you don’t love me
Like crows have aligned on cornfields
To amass sands in my mouth
Would be good news to the life I maledict.
I won’t fit this coffin Leyla,
The botany will go to pot
If I pluck you as a flower from the stem
But I’ve died,
Imagine that, a fish strangled itself to death
This life I’ve plaited with scrap hands
This eye twitching, this forlorn bed
-the mercy I’ve made up to muddle through myself-
I’ve died now I can say:
Everything has it’s own name, how strange!
I won’t fit this coffin Leyla
Through these houses where everything smells not musty but of naphthalene
I’ve passed many times
And their rooms where flour is kneaded
Often I’ve fallen from the fig tree in eventides grayish-blue
To elude my babyhood
I’ve soldered figs milk to my mouth
Though I’ve winded up my hands on nettle as I wept
-there are bottles of cologne or oil soap-
I was gifted for kindling a stove.
I won’t fit this coffin Leyla
I grew up cross with my mother
I didn’t say, she was importunate to delusion
How simple it is to grow suspicions –mom my head is itching!-
Shampoo for lice had just then freshly minted
Unraveled, like a whistle through the mouth of getting even
I’ve conceded that cowardice was congenital
From mother’s stirps.
I won’t fit this coffin Leyla
My father spared his semen for this trunk
For the sake of sparse joy
-The demon lamenting for us to skirt-
They’ve cut a rooster in the yard
My grandpa sticking a biting cry on his forehead
Wiped down that heart and home where ivy was roasted for years
With his festive handkerchief
Hefty precautions settled on my chubby cheeks.
I won’t fit this coffin Leyla
I’ve known scarfed peddlers
-who’s gum I’m frightened to take-
I hid in the mosque courtyard
Olly olly, the oxen was free, I thought there’d be a sound
I thought my grandma spoke German
When she called my bicycle a velocipede
I snitched silverberries at nightfall
And climbed on cob walls as I ran
I toiled incessantly; couldn’t shatter a single stone in Yedikule*
I won’t fit this coffin Leyla
In this tomb filled with figs
The smuggled tea spilled on my back
The soot of Hıdrellez** that seeped into me
The moon I supposed was god
The scent of smut
My mother’s two-millimeter knitting needle
That weaved
My purple vest victim of brazen moths
Would want to be buried along with me!
I was yet to make nestlings from your voice
-That were ashamed of their craw at the sight of the starved-
Prophets dwell there, I know
The faiths I tell of you
Are too pagan for them to comprehend
Vampires too were almost out of business the day I kissed your neck:
Perhaps I’ll be somewhat revived Leyla
If you weep enough to wash over me.
*: https://en.wikipedia.org/wiki/H%C4%B1d%C4%B1rellez
**: https://en.wikipedia.org/wiki/Yedikule_Fortress
Translated with the author’s approval by: Ege Dündar
jeg får ikke plass i denne kista leyla
nedi jorda fins ei varmere sol men
fordi du ikke elsker meg
vagler liksom kråker over maisåkrene
og munnen min fylles opp av sand
som gledesrop i livet jeg forbanner.
jeg får ikke plass i denne kista leyla
botanikken gjør det vanskelig
å ta deg som en blomst fra greina di
men jeg er død
tenk en fisk, som tar livet av seg ved å drukne
dette livet jeg har bygd med unyttige hender
dette øyerykket, dette stusslige leiet
– påfunn for et amnesti fra mitt indre
jeg er død nå kan jeg si:
alt har et navn, det er så rart!
jeg får ikke plass i denne kista leyla
i hus det ikke lukter fukt men naftalen i
gikk jeg fra rom til rom der det ble eltet tarhana
i klare kvelder falt jeg ofte ned fra fikentreet
for å unngå minner om meg selv som nyfødt
loddet jeg fikenmelk til munnen
sneiet hånda borti brennesle og gråt
– det var flasker med eau de cologne og eteriske såper
jeg fyrte gjerne opp i ovnen med papir.
jeg får ikke plass i denne kista leyla
da jeg vokste opp var mor ei plage
jeg sa det aldri, men hun klenget seg til uro
så lett å skape engstelse –mor jeg klør i hodet! –
lusesjampo var noe nytt den gangen
som en plystrelyd løst opp i gjengjeldelse
jeg aksepterte at lettskremtheten går i arv
på morssida.
jeg får ikke plass i denne kista leyla
for faren min er denne kroppen bortkastet sperm
et minne om en sjelden lykkestund
– for å drive bort djevelen som plaget barnet
ofret de en hane i gården
bestefar klistret stikkende gråt til panna si
og bordet som i årevis serverte stekt asparges
tørket han av med sitt fineste lommetørkle
mens grove forbehold satte seg i mine trinne kinn.
jeg får ikke plass i denne kista leyla
jeg har kjent lappersker med skaut
– som jeg var redd for å få tyggis av
jeg har gjømt meg i moskegården
gi meg et bittelite vink, har ventet på å høre noe
jeg trodde mormor kunne tysk
da hun sa velosped om sykkelen min
om kveldene stjal jeg oleaster
klatret i murvegger når jeg rømte
og sleit meg ut; jeg knuste aldri boksen i boksen går
jeg får ikke plass i denne kista leyla
nå er dette fikenfatet fullt
smuglerte som helles over ryggen min
sot som har dekket meg siden hidrellez
fullmånen jeg trodde var allah
denne sotlukta
skamløs møll som spiser på min lilla vest
mor som strikker med pinner nummer to
ber om å bli gravlagt sammen med meg!
med min hjelp skulle fuglunger fly fra leppene dine
– og skamfullt se de runde magene sine i møte med de magre
der vandrer også profetene, det vet jeg
religionene jeg har fortalt deg om
så hedenske at de ikke vil skjønne det
den dagen jeg kysset nakken din ga til og med vampyrene opp
kanskje våkner jeg til liv litt leyla
om du gråter dette liket reint til grunne
Noen ordforklaringer:
Leyla er et kjent kvinnenavn i en romanse som står sentralt i islamsk litteratur, se https://en.wikipedia.org/wiki/Layla_and_Majnun
Tarhana er en mye brukt suppeingrediens, for produksjonsmåten se https://en.wikipedia.org/wiki/Tarhana
Hidrellez er en vårfest med bål oppkalt etter profeten Elias, se https://en.wikipedia.org/wiki/H%C4%B1d%C4%B1rellez
Oversatt fra tyrkisk av Gunvald Axner Ims, medlem i Norsk oversetterforening
